Plask plask pladask

Skal jeg gå på skolen? Jeg vurderte det grundig. Jeg hadde stått tidlig opp. Ok, relativt tidlig da, jeg er tross alt student. Loke herjet, det samme gjorde engelen på venstre skulder og djevelen på høyre. De kranglet. Til slutt fant engelen fram regnbuksen min fra innerst i skapet, regnjakken og de høye, røde støvlene mine. På min lange vei til skolen følte jeg det mest som om jeg skulle i barnehagen. Det var en ganske fin følelse, jeg fikk aldri gå i barnehagen jeg, selv om det var mitt høyeste ønske i de dager. Jaja, målene blir vel kanskje større med årene. Jeg plasket iallefall avgårde i alle dammene jeg fant på min vei, plask, plask, jeg blir ikke våt, så det så! Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Eller?

Ordtaket motbevises kanskje om man tar turen innom bt.no.

Jeg er iallefall like ukonsentrert som en barnehagejente. Jeg sitter på lesesalen, men du får meg ikke til å sitte i ro! Skal bare ha kaffe, kjøpe noe digg, ta en tur innom bt.no. Og plaske i noen dammer.

Topgirls

Eksamen, eksamen, eksamen. Det er ikke så mye å skrive om når man egentlig bare skal skrive på eksamensoppgaven. Men i går var jeg ihvertfall og filmet Topgirls - Immaturus' hovedoppsetning denne høsten. Feminisme på sitt beste? Muligens. Jeg likte ihvertfall stykket, og det var utrolig deilig å være på jobb igjen, etter ikke å ha rørt hverken kamera eller Arvid(redigeringsprogrammet vårt) på nesten to uker. Mindreverdighetskompleksene var imidlertid store da Eilin, nedtrappet bstv-tekniker og nåværende freelancer for blant annet btv, kom for å dekke det samme stykket som meg. Oj, hun hadde stort kamera. Jeg hadde mest lyst til å gjemme meg under mitt, så liten følte jeg meg i forhold. Men - kameraet mitt hadde nok ikke dekket mine rødblussede kinn engang. Oppspillelsen min var iallefall stor - jeg fikk lov å ta på kameraet hennes, og det var trolig ukens opptur. Sånt vil jeg ha.

Ellers er rosa en farge jeg blir glad av, det er derfor denne siden er rosa. Jeg liker kaffe med litt melk, og sjokoladecookiene på 7eleven er usannsynlig gode. Try it, or stay healthy.

Nye tider, nye oppdagelser

Milano! Here I come!

Noen goder skal man da være født med, eller i dette tilfellet av; pappa! 5. desember tar han meg med til "hovedstaden som kun blir slått av Paris når det gjelder mote". Noen som vil ha julepresanger herfra? Jeg gleder meg som en unge, reiselabben rykker fornøyd og utålmodig, og ikke minst er det godt å ha noe å se frem til nå i eksamensperioden! Første oppgave er levert inn, og det er en deilig følelse. I tillegg har jeg, en etterhvert erfaren student, gjort en ny oppdagelse når det kommer til oppgaveskriving; når du sitter på lesesalen, kjenner blodsmaken i munnen og føler at nå, akkurat nå, kan jeg faktisk dø - jeg kan segne om her på denne velslitne pulten og dø uten at det kommer til å gjøre vondt overhodet - det er da du skal gå ut og ta deg en øl i godt selskap! Beste medisin, og neste dag er en helt ny og mye mer produktiv dag! Jeg som trodde jeg skulle gjemme meg godt inne i Lisbeth-verden hele helgen, slik jeg pleier å gjøre i slike eksamensstunder, har derimot rukket å være mye mer sosial enn den ellers til tider asosiale Lisbeth pleier å være. Jeg har både vært på byn, i middagsbesøk hos mamma og på cafè med en venninne. Og oppgaven? Tja...den fylte iallefall alle sidene og ble formelt levert inn i to eksemplarer, og innholdet er det jo som kjent ikke jeg som skal sette karakter på...

Livet kan være godt på en mandag også, nå venter sengen utålmodig på selskap, og ikveld blir det - jada: øl:)

Jon Blund - morgenstund - gullfunn

Jeg fikk ikke noe pippi-plaster jeg...hva fikk jeg? Gnagsårplaster!!! Som kjent hjelper shopping på det meste, så i går gikk jeg shoe-shopping og humøret steg betraktelig. Ah, så fornøyd jeg var. Dagen i dag begynte imidlertid i samme modus som gårsdagen, med en knust kaffekopp, og før jeg var kommet meg halvveis til skolen hadde jeg faktisk blødende, ja! blødende gnagsår på begge hælene. Og de skoene som var SÅ gode å gå med! Den gode tingen er vel at nå blir jeg sittende på lesesalen, fordi det gjør så forbanna vondt å gå noen steder som helst. Aldri så gale at det ikke er godt for noe:) Keep up the good work sier jeg bare, det sitter alltid en engel på venstre skulder! (og en djevel på høyre)

Noe går over - nytt kommer til

Noen sa jeg måtte få meg en ny blogg. Jaja, tenkte jeg. Har ikke tid til sånt akkurat nå, tenkte jeg. Men her er den altså, i en sådan stund som denne fikk jeg plutselig innskytelsen. Jeg trengte egentlig et pippi-plaster. Hilde sier det skal hjelpe. En uke til semesteroppgaven skal leveres inn og tre uker til bacheloroppgaven skal leveres inn og jeg har pokker ta ikke begynt på noen av dem. Så får man sår å slikke i tillegg. Den mandarinstinkende lesesalen svidde i øynene og blodet banket i hodet, langt der inne et sted, det er godt å vite jeg lever - after all. Så jeg tok turen inn på datasalen, og noe fikk meg til å smile. Jentene mine med de andre bloggene, gud det var artig å lese, jeg må hive meg på, livet e'kke så værst når man tenker seg om, og som jeg pleier å tenke - klarer jeg dette, klarer jeg alt. Bare gi meg noen uker til å bevise det:)